Kan en hobbybedrift være et smartere valg enn å satse alt?
Kristine Enger har vært ordfører, har full jobb som fagdirektør, og boka hennes gikk rett inn på bestselgerlistene. Likevel nekter hun å gjøre Sankeliv til noe mer enn en hobbybedrift. Og det er helt med vilje.
I denne episoden får Hege Christine besøk av kvinnen bak Sankeliv, Norges fremste profil på sanking av ville, spiselige vekster. Hun har ingen posteplan, ingen avanserte systemer, og hun sender ett nyhetsbrev i måneden. Likevel har hun et publikum som åpner, kjøper og kommer tilbake, år etter år.
Hvordan får hun det til? Og hvorfor sier hun nei til å vokse, når hun så åpenbart kunne? Svaret hennes vil provosere noen og gi andre akkurat den tillatelsen de har ventet på. Spesielt deg som har fått høre at det du driver med, bare er en dyr hobby.
Spørsmål og svar fra episoden
Kan jeg drive en hobbybedrift med vilje uten å vokse?
Ja. Kristine Enger driver Sankeliv som en bevisst hobbybedrift ved siden av full jobb, og mener at det gir henne store fordeler. Hun er ikke avhengig av inntektene, kan kose seg med overskuddet, gå på kurs og kjøpe bøker, og kan prøve ut nye ting uten at det må fly med en gang. Nøkkelen hennes er at det er lystbetont.
Når bør jeg gjøre hobbyen min om til et firma?
Kristine Enger opprettet enkeltpersonforetak da hun begynte å få henvendelser om kurs og foredrag. Hun oppdaget at når hun ikke tok betalt, kom ikke folk, eller de avlyste en uke før, fordi det ikke ble verdsatt. Da skjønte hun at hun måtte ta betalt, og at hun ville gjøre det på en ryddig måte.
Hvordan får jeg mange til å åpne nyhetsbrevet mitt?
Kristine Enger har rundt 3 500 abonnenter på sankebrevet sitt og sender det omtrent én gang i måneden. Første utsendelse ligger på cirka 40 prosent åpningsrate, og når hun sender den på nytt til dem som ikke åpnet, kommer hun opp mellom 60 og 70 prosent. Hun har tydelige sesonger å skrive om, og hun har tagget lista slik at lokale kan få ekstra e-poster om arrangementer.
Må jeg ha en posteplan for å lykkes på Instagram?
Ikke ifølge Kristine Enger, som ikke planlegger noe og poster når hun har lyst. Hun filmer og tar bilder med mobilen mens hun gjør det hun uansett driver med, og bruker materialet senere. Hun mener det blir mer autentisk og direkte, og at det er det folk setter pris på.
Hvordan kan en hobbygründer få en bokavtale med et forlag?
Kristine Enger tok ikke selv kontakt med Kagge. Forlaget hadde fulgt henne på Instagram over tid og så at hun postet konsekvent, med kvalitet og kontinuitet, og tok derfor kontakt med henne. Hun mener det viser at du kan være hobbygründer og likevel bli synlig og oppdaget.
Hva gjør jeg når noen sier at jeg ikke har en business, bare en dyr hobby?
Kristine Enger mener du er proff som hobbygründer også, og at du bør feire det du får gjort, uten at det må være en stor suksess. Hun råder deg til å la det være lystbetont og ikke sammenligne deg med fulltidsgründere. Hennes ene råd til deg som har en hobby er å være synlig og gjøre det enkelt og autentisk.
Les hele episoden
Her kan du lese hele samtalen mellom Hege Christine og Kristine Enger, med tidskoder. Transkriptet er renskrevet.
Les transkriptetSkjul transkriptet
Hege ChristineDu har sikkert hørt det mange ganger, at du må satse fullt, at du må skalere, og at hobbyen din ikke teller før den har blitt levebrødet ditt. Dagens gjest har gjort det stikk motsatte. Hun driver en liten, lønnsom kunnskapsbedrift som hun helt bevisst lar være liten, ved siden av full jobb. Og i vår ga hun ut en bok som gikk rett inn på bestselgerlistene. Hun kaller fortsatt det hele en hobbybedrift.
Hege ChristineVelkommen til The Edit! Jeg er Hege Christine, og gjesten min i dag er Kristine Enger. Hun er Norges største profil på sanking av ville, spiselige vekster, og nyttevekstkyndig, den høyeste graden du kan ha i Norge på det området. Hun driver Sankeliv med sankekurs, plantevandringer, e-bøker og et månedlig sankebrev som folk faktisk åpner. Og boka hennes, Spiselige ville planter, kom på Kagge forlag i vår. Alt dette driver hun ved siden av en full jobb som fagdirektør hos Statsforvalteren i Rogaland. Og hun har til og med vært ordfører i Randaberg.
Hege ChristineI dag skal vi snakke om hvordan en hobby blir et firma, hvordan du selger kunnskap i en smal nisje uten at du trenger å jage vekst og følgere, og hvorfor sanking også handler om beredskap. Velkommen til deg, Kristine!
Kristine EngerTusen takk, Hege Christine. Veldig hyggelig å bli invitert med på The Edit.
En bevisst hobbybedrift
Hege ChristineJeg er utrolig glad for at du sa ja. For da jeg startet denne podcasten, var det én gjest jeg var helt sikker på at jeg skulle ha med meg, og det var deg. Det er så mange som driver hobbybedrift der ute, og de føler ofte at det egentlig ikke er nok. Det har jo du og jeg snakket litt om også. Og du er der at du helt bevisst har gått inn for å ha dette som en hobbybedrift.
Kristine EngerDet har jeg. Og jeg tror jeg har noen ganske store fordeler nettopp med det, til å lykkes. Spesielt fordi jeg er i en ganske smal nisje.
Fra hundetur til sankeliv
Hege ChristineJeg har lurt litt på hvordan du startet med sanking.
Kristine EngerDet begynte rett og slett med at jeg gikk tur med hunden min, en liten en, og jeg syntes nesten det var litt ille at den bare skulle gå langs asfalten og sånne steder. Jeg ville inn i naturen og la den få lov til å løpe litt. Og når jeg først var der, begynte jeg å se meg litt rundt. Så tenkte jeg: var det ikke sånn at noen av disse plantene er spiselige?
Kristine EngerSå begynte jeg å utforske det. Det er jo 20 år siden, og det var ikke så mange bøker å finne på norsk den gangen, så det ble med utgangspunkt i danske bøker. Og heldigvis sanker jeg i et område som er veldig mildt. Vi har mildt klima her på Jæren og Nord-Jæren, og inne i Ryfylket, hvor jeg sanker mye og hvor jeg er på hytta mi akkurat nå. Så de danske bøkene passet ikke så aller verst. Det var sånn det startet, rett og slett med at jeg ble nysgjerrig på tur.
Hege ChristinePå et tidspunkt begynte du å dele noe om denne sankingen.
Kristine EngerJa, det var da jeg var ordfører i Randaberg. Det var jeg fra 2015 til 2019. Rundt 2018 tenkte jeg at som ordfører og såpass sentral politiker burde jeg kunne mer om sosiale medier. Hvordan er det jeg faktisk skal gjøre dette? Så tenkte jeg at det kanskje ikke var så dumt å bruke en hobby, sånn som sanking, til å teste ut hvordan jeg kunne bruke sosiale medier. At jeg ikke testet som ordfører, men begynte litt trygt i det små med hobbyen min.
Kristine EngerDet var utrolig gøy, det å utforske Instagram og Facebook, og etter hvert også blogg. Det begynte med en blogg, og med dette sankebrevet mitt, eller nyhetsbrevet, som jeg sender ut cirka en gang i måneden. Så dette begynte jeg med egentlig fordi jeg ville bli en enda bedre ordfører og politiker, og klare å kommunisere ut i den rollen. Og jeg lærte enormt mye som jeg tok med meg inn i den jobben. Det har jeg definitivt med meg fortsatt, i jobben jeg har i dag hos Statsforvalteren.
Da hobbyen ble et firma
Hege ChristineHva var det som gjorde at du på et tidspunkt innså at dette kunne du gjøre mer ut av? For du hadde det jo som en liten hobby, et lite sideprosjekt, noe du koste deg med.
Kristine EngerJeg begynte å få henvendelser om å holde kurs og foredrag, og folk ville være med meg på tur. Så gjorde jeg det, og da oppdaget jeg at når jeg ikke tok betalt for det jeg gjorde, så kom ikke folk. Eller de avlyste foredraget mitt en uke før. Det ble ikke satt pris på, det ble ikke verdsatt. Så jeg tenkte: vet du hva, jeg må faktisk ta betalt. Og når jeg skulle ta betalt, ville jeg gjøre det på en ryddig måte. Da måtte jeg ha et firma, og da opprettet jeg enkeltpersonforetak. Og så var jeg i gang. Det var rett og slett fordi jeg begynte å få henvendelser, og så at det var viktig å ta betalt for det jeg gjorde, selv om det var hobbyvirksomhet.
Samarbeid som strategi
Hege ChristineMen du har jo ikke bare hatt forespørsler om sanketurer og folk som vil lære mer. Du har også vært ganske strategisk med ulike samarbeid. Jeg vet du har samarbeidet med kokker som har brukt spiselige ville vekster i matlagingen. Og hvis jeg husker riktig, har du samarbeidet med skoler. Du brukte jo dette som ordfører også.
Kristine EngerDet var som ordfører jeg begynte å inngå samarbeid, blant annet med Region Stavanger. Jeg hadde mye kontakter i regionen, blant annet med kokker, og det ble arrangert turer med meg for dem. Og det var i rollen som ordfører jeg kunne ta med meg elever i niendeklasser, som hadde mat og helse på skolen, ut på turer.
Kristine EngerSå det var der jeg begynte å knytte kontakter. Og jeg har sett at det å samarbeide med andre er veldig nyttig. Nå har jeg et veldig flott samarbeid med en utekokk som heter Hilde Grøtte, hvor jeg tar meg mest av sankingen og turdelen, og hun er mest på matlagingen av det vi sanker inn, og litt annet spennende vi har med oss. Det er et godt eksempel på et godt samarbeid. Hun er også en influencer og en gründer på sitt område, og har, om ikke en fulltidsjobb, så en jobb som optiker ved siden av, tror jeg.
Friheten i en hobbybedrift
Hege ChristineOg så er det noe med at når du først har en bedrift... For det er ikke billig å ha en hobby. Når den er strukturert på den måten du har gjort det, når hobbyen er en bedrift og du er bevisst på det nivået, så gir det deg en del friheter.
Kristine EngerDet gjør det. Det er kostnader, og jeg må dekke inn kostnadene. Det er litt kostnader til Kajabi, som jeg har som plattform, og hvis jeg annonserer litt og sånne ting. Så det er en del kostnader som må dekkes inn. Men i utgangspunktet har jeg ikke så mye kostnader, og jeg er heller ikke avhengig av så mye inntekter. Så de inntektene jeg får, de kan jeg rett og slett kose meg litt med.
Kristine EngerDet er en stor motivasjon for å være hobbygründer. Jeg kan gå på de kursene jeg vil innenfor interessen min for sanking. Jeg har reist til USA på konferanse om planter og eteriske planteoljer. Jeg har kjøpt bøker, alt det jeg egentlig vil, og jeg kan dekke det med det jeg tjener på Sankeliv. Og likevel har jeg et overskudd. Så det er veldig fint å kunne prøve ut nye ting uten å være avhengig av at det flyr med en gang. Jeg har tid.
Kristine EngerOg det jeg ikke må, det er å sammenligne meg med gründere som deg, som jobber fulltid og har masse systemer og er supergode på det. Jeg kan ikke bruke tiden min på administrasjon. Det må være enkelt, impulsivt og gøy. Nøkkelen er at det er lystbetont. Der tenker jeg på fordelen igjen når jeg bruker sosiale medier: jeg kunne sikkert sittet i Canva og laget mye fint, men jeg kan ikke bruke tid på å redigere klipp. Da er det bare å filme rett ut, for det er det jeg har tid til. Så blir det mer autentisk, mer direkte, mer der og da. Og det er faktisk det folk setter pris på i stor grad i dag.
Instagram og sankebrevet
Hege ChristineFor du har jo klart å få Instagram-kontoen din ganske bra opp.
Kristine EngerJa, det er sant. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange jeg har der nå, elleve og et halvt tusen eller noe sånt. Og dette er jo en veldig smal nisje. Vent, nå sjekker jeg. Etter at boka kom ut og ble en bestselger, så står det jo på omslaget, Kristine fra Sankeliv, ikke sant, og da kom folk rett inn på kontoen min. Nå er jeg på 12 800.
Hege Christine12 800, i en såpass spesifikk nisje.
Kristine EngerJa, så det er bra. Og som du sa, sankebrevet mitt: der har jeg nå 3 500 som står som subscribed i Kajabi. De vil si at de mottar det, antar jeg, der er du eksperten. Men 3 500, og en veldig god åpningsrate. Første gang jeg sender ut kan den ligge på cirka 40 prosent. Så tar jeg en sånn «resend to unopens», som det heter, der de som ikke åpnet får den på nytt. Da går jeg gjerne opp 20 prosent til. Så i beste fall kommer jeg opp i mellom 60 og 70 prosent åpningsrate.
Kristine EngerDet er e-postbrevet som går ut fast, cirka en gang i måneden. Og så har jeg tagget lista, sånn at jeg vet hvem som er lokale, for eksempel. Hvis jeg har arrangementer lokalt eller i regionen der jeg bor, kan jeg sende litt ekstra e-poster til dem, sånn at de får med seg det som skjer.
Hege ChristineJeg håper at de som tror de må sende veldig mange e-poster for å nå ut, hører litt ekstra på dette. For det du har gjort, er å sende ett e-postbrev, sankebrevet, en gang i måneden, med opp til 70 prosent åpningsrate. Og det har du gjort konsistent.
Kristine EngerJa, og i mange år. Jeg har ikke telt hvor mange. Og jeg får veldig gode tilbakemeldinger på det. Det er ikke sånn at så mange svarer på sånne e-postbrev, men jeg får stadig tilbakemeldinger på at folk setter pris på det jeg sender ut. Nå har jeg en fordel i at jeg har sesongene, altså sankesesongene, sånn at det alltid er noe nytt jeg kan skrive om hver måned: hva som er aktuelt å finne i naturen, hvilke planter som er i sesong, litt oppskrifter som passer sesongen. Sånn sett har jeg en fordel, fordi det er tydelige sesonger gjennom året.
Fra fysisk til digital
Hege ChristineDet er en konkret verdi som leseren faktisk kan ta i bruk umiddelbart, basert på sesongen og interessen sin. Men når begynte du å sende ut e-post? Hvis det er noen som lytter nå som har en hobbybusiness, eller en hobby de ønsker å konvertere til en business: hvordan tok du det skrittet? Du fikk forespørsler om å ha med folk på sanketurer, men nå snakker vi om det digitale rommet. E-post, åpningsrater, Kajabi. Hvordan gikk du fra den fysiske til den digitale verdenen?
Kristine EngerJeg måtte kurse meg. Men det er jo noe av det som er kjekt, å lære noe nytt om mulighetene som finnes der. Jeg tok kurset til Amy Porterfield, Digital Course Academy, og lærte å lage digitale kurs. Det var en veldig spennende ting å gjøre, og det passet veldig godt, spesielt da det var korona og sånt. Det var sånn jeg kom over på Kajabi, for det er en god kursplattform. Der har jeg alt jeg trenger, også for å sende ut e-post. Da kom jeg i gang med det, og e-postlista begynte jeg med enda før det igjen. Men når du har alt i én sånn plattform og lærer deg å bruke den, kommer det stadig flere muligheter.
Kristine EngerDet var Digital Course Academy og Amy Porterfield som virkelig løftet meg på det digitale. Ikke bare det å være i sosiale medier, men også det å jobbe med e-postliste. Jeg forstod gjennom henne hvor viktig det var. Hun er en foregangsfigur for hele denne digitale verdenen, og hun var tydelig på at du må ha e-postliste, hvordan du skal tenke rundt den, og hvordan du kobler den til salg og utvikling av digitale kurs.
Kristine EngerSå en må kurse seg. Ting kommer liksom ikke gratis, verken i tid eller penger. Men når en har en hobby, kan en i hvert fall finansiere det. Og hvis dette er det en synes er gøy å jobbe med, blir det ikke jobb. Det blir bare gøy. Det blir veldig lystbetont å lære noe nytt.
Boka som toppet det hele
Kristine EngerMålet mitt er å få flere til å ville gå ut i naturen og sanke. Da er det fint å ha flere veier folk kan gå, både digitalt, med e-bøker som er en lavere terskel, og digitale kurs. Og nå topper jeg det, jeg må få si det, med en bok på Kagge forlag.
Kristine EngerDet var kult. Og det var ikke jeg som tok kontakt med dem. Jeg hadde ikke tenkt å skrive bok, for jeg hadde egentlig bestemt meg for at det var det digitale universet, i tillegg til de fysiske turaktivitetene, som var mitt. Men de hadde fulgt med meg på sosiale medier, på Instagram, over tid. De så at jeg postet konsekvent. De så hva jeg hadde. De så kvalitet og kontinuitet. Derfor tok de kontakt.
Kristine EngerOg det er det jeg synes er så fint: du kan være hobbygründer og likevel være synlig og bli oppdaget, sånn som jeg har blitt. Denne boka er egentlig 20 års erfaring innenfor sanking, samlet i én perm. Og det er så fint, for nå slipper jeg å lete etter mine egne oppskrifter litt her og litt der. Jeg kan gå inn i boka mi og finne alt jeg trenger. Det er veldig praktisk for meg. Aberet er bare at jeg stadig går videre, så det er stadig nye ting jeg holder på med, nye oppskrifter. Så det får komme en bok nummer to, tror jeg.
Hege ChristineJeg må si takk til Kagge, for jeg synes boka er utrolig fin. Det har jeg jo ikke kjent i ennå, men boka er bare fin med oppskrifter og det å få navn på plantene du selv husker fra barndommen sammen med bestemødrene dine. Takk til Kagge for at de skrev den. jeg er ikke den som går ut og tar sånne runder på egen hånd ennå. Men jeg må bare vise den fram, for den er så utrolig fin. Med gode bilder som du har tatt selv. Den tar for seg de giftige plantene også, og den har mange små, søte historier. Så takk til Kagge, og takk til deg for at du skrev den.
Kristine EngerTusen takk, Hege Christine, veldig koselig at du synes det. Og jeg er fornøyd med å ha med litt historier også. At det ikke bare er planter, disse femti plantene, og oppskrifter, men litt historier fra mitt sankeliv som innleder de ulike kapitlene. Når jeg først skulle skrive en bok, syntes jeg det kunne være litt historier der, og ikke bare fakta.
Kristine EngerOg jeg var veldig fornøyd med at det er et proft forlag, og med hvordan de har jobbet. Jeg leverte alle bildene selv, og det var bilder mange år tilbake i tid. Jeg var spent på om de ville være god nok kvalitet, for jeg har tatt dem med iPhone. Jeg har ikke hatt noe annet kamera. Men det holdt. De har proffe folk som jobber med bildene, og ikke minst designere. Så bare ta bilder med iPhone. Det eneste jeg trengte å lære, var å ta bilder av mat. Planter var greit, det hadde jeg holdt på med i mange år, men mat hadde jeg ikke fotografert så mye. Det var litt å lære. Men det kan være greit å vite: når det gjelder bilder og bøker, kommer du veldig langt med en iPhone.
Hege ChristineDet er jo det du bruker ute på sanketurene også. Det du legger ut på Instagram er bare iPhone, med til tider litt crappy lyd, vind og sus og sånt. Men det er ekte, det blir gjort, og det leverer umiddelbar verdi til den som ser på.
Kristine EngerDet er det jeg sa om det autentiske. Når en ikke har tid, må en bare ta det der og da, og bruke den tiden en har. Og folk liker det. Det er klart, blir det for mye sus og lyd på en video, må jeg droppe den, det er en grense. Og noen ganger er det en del jeg ikke bruker. Men veldig mye tar jeg bare når jeg er ute og sanker selv, eller lager noe selv. Da tar jeg bilder og videoer av akkurat det jeg holder på med. Så jeg gjør egentlig ikke så veldig mye ekstra, fordi jeg lever som jeg lærer. Derfor er det veldig enkelt å dele.
Hege ChristineSå... ikke noe særlig AI?
Kristine EngerJeg vet ikke hva jeg bruker AI til. Nei, ikke på den biten der. Noen ganger bruker jeg AI hvis jeg lurer på noe og vil sjekke litt mer på ting. Men jeg bruker mer AI i jobben min enn i forhold til Sankeliv.
Maskineriet: Kajabi, produktene og ManyChat
Hege ChristineDu har Kajabi. For de som ikke vet det, er Kajabi en alt-i-ett-plattform der du har e-post, nettsider og ulike landingssider for å samle e-postadresser. Du kan selge kurs der, og du kan ta betaling, pluss en god del annet. Så la oss ta status per i dag: du har Instagram som hovedkanal, og du går fra Instagram til e-postliste. Og så har du en del produkter inne i Kajabi som du selger i ulik grad.
Kristine EngerDet er ikke så mye, egentlig. Jeg har en gratis e-bok, i hovedsak én gratis e-bok som er veldig god, som jeg har hatt i mange år, og som bare tikker og går. Det er min freebie. Så har jeg to litt større e-bøker. Tematisk går den ene på folkemedisin, og den andre mer på mat og sunn mat. Og så har jeg det digitale kurset, som er et grunnkurs i sanking. Det kan en få enten med oppfølging på e-post fra meg, eller med personlig veiledning, som coaching. Så jeg har to nivåer på det.
Kristine EngerOg nå vil også boka mi bli solgt i en egen salgsfunnel via Kajabi. Per nå har jeg bare sendt folk til bokhandlere og på nett, for det har vært viktig å komme høyt opp på bestselgerlistene, og det har jeg klart. Men nå tenker jeg at jeg kan ta noe av salget selv, for det vil jeg selvfølgelig tjene mer på. Det blir litt utsendelser og sånt, men jeg tjener mer enn bare den provisjonen en får som forfatter. For det er sånn det er: en forfatter blir ikke rik av boka alene, på provisjon. Det er forfatterne som får minst. Men hvis en kan selge boka selv, akkurat som en bokhandel gjør, kan en tjene litt mer.
Tid, prioriteringer og det hun sier nei til
Hege ChristineHvor mange timer i uka bruker du, cirka? Bare ta et månedsoverblikk. Hvor mange timer i uka krever Sankeliv av deg?
Kristine EngerDet er helt umulig å si. Nettopp fordi jeg jobber veldig ad hoc, på impuls. Det skal være lystbetont, det skal ikke settes i et fryktelig system, for da fungerer det ikke. Så det er litt helger, det er kvelder, det er ferier. Og kanskje nettopp fordi jeg er aktiv når andre ikke holder på, når jeg veldig godt ut i sosiale medier. fordi jeg er jo aktiv. på andre tidspunkter. Men vi kan kanskje snakke om en 20 prosent stilling, i tillegg til den 100-prosenten jeg har hos Statsforvalteren. Der ligger vi nok.
Kristine EngerJeg har tenkt som så at hvis jeg skulle gått ned i stilling, hadde det vært én dag i uka. Og det ser jeg på inntektene også: jeg kunne fint finansiert én dag i uka, hvis jeg hadde ønsket det. Men det går veldig fint sånn som det er. Og jeg liker at det er hobby, at dette ikke skal være jobb. Nettopp fordi jeg da beholder gleden og lysten, og kjenner at dette er noe som bare gir. Det er ikke noe som tar.
Hege ChristineMen for å holde deg på dette hobbynivået, hva er ting du bevisst ikke gjør? Hva velger du å si nei til?
Kristine EngerDet er utfordrende. Jeg må ikke sammenligne meg med disse fulltidsgründerne og tro at jeg kan gå på de tingene de gjør, eller hoppe på alt. For det er så mye en kan være med på, så mye en kan skolere seg i. Så hva er egentlig relevant, og hva har jeg bare lyst til? Der må jeg være litt nøye. Det er veldig mange tilbud, og veldig mange ting du føler du burde kunne mer om. Bruke KI, og gjerne Claude nå. Jeg skulle gjerne hatt flere systemer. Men nei, jeg skal ikke det.
Kristine EngerHvis jeg skal ta et kurs, gjøre noe mer eller skaffe et system, så er det fordi jeg har lyst til å lære det, fordi det er noe som er kjekt å gjøre. Det er det som er nøkkelen. Alt annet skal jeg skrelle vekk, så langt det er mulig. Jeg må ha Fiken, for jeg leverer et regnskap. Da kan jeg heller lære meg litt mer der etter hvert. Men i utgangspunktet skal det være gøy. Jeg skal ha lyst til å lære det.
Hege ChristineHar du en posteplan? Det er sikkert mange som lurer på det. Har du bestemt på forhånd hva du skal poste?
Kristine EngerIngenting. Absolutt ingenting. Jeg planlegger ingenting, og jeg poster og gjør ting når jeg har lyst. Men jeg har med meg mobilen når jeg gjør ting jeg vet folk kan være interessert i. Jeg filmer litt, tar noen bilder. Så når jeg tenker at nå burde jeg sikkert lagt ut noe, kan jeg bare gå inn og se på bildene og videoene mine, og så er det «ja, jeg kan ta litt av det» eller «jeg kan gjøre sånn». Så jeg har absolutt ingen plan.
Hege ChristineMen det du gjør, derimot, er å sørge for at de som følger deg på Instagram har en vei inn til det digitale universet ditt og e-postlista. Er det ManyChat du bruker, eller Kajabi sin DM-automasjon?
Kristine EngerJeg bruker ManyChat. Jeg kunne sikkert brukt den mye mer. Men jeg bruker den for eksempel på nye følgere som kommer på Instagramen min. De får en automatisk melding fra meg, og jeg sender dem til ressurssiden min, hvor det ikke bare er e-postlista, men også de andre ressursene jeg har for sankere. Og så bruker jeg ManyChat hvis jeg har vist noe der det er fint om de kan få en oppskrift. Da kan de bare skrive et ord, «snacks» eller hva det måtte være, og så får de oppskriften automatisk fra ManyChat. Og så kobler jeg på sånn at hvis de vil ha mer informasjon, sender jeg dem videre til ressurssiden.
Hege ChristineSå du må ha litt påkoblede systemer.
Dagjobben og hobbyen som spiller hverandre gode
Hege ChristineHvis du i dag tenkte at nå skal jeg kanskje 50 prosent inn på Sankeliv, hadde du da fortsatt i jobben du har? Hva hadde talt imot det?
Kristine EngerJeg tror 50 prosent er vanskelig. Nettopp fordi hvis du har en jobb i 50 prosent, må du ofte gjøre 100 prosent, eller veldig mye mer, likevel. Og hvis du faktisk holder deg på 50, får du gjerne mye kjedeligere arbeidsoppgaver i den jobben du har. Så det der med 50 eller 80 prosent er egentlig ingen god løsning, tror jeg.
Kristine EngerMen det spørs jo. Nå har jeg en jobb som fagdirektør med veldig mange gode, spennende oppgaver. Jeg har en arbeidsgiver med fleksibilitet, fleksitid og mulighet for avspasering, og ikke minst en arbeidsgiver som setter pris på den ekstra kompetansen jeg har. Jeg styrer sosiale medier hos Statsforvalteren i Rogaland, både LinkedIn, Instagram og Facebook, og sitter i nettredaksjonen der. Det har egentlig ikke noe med fagkompetansen min og det andre jeg jobber med å gjøre. Men fordi jeg har denne hobbyvirksomheten og har lært meg å bruke sosiale medier, og kan markedsføring og kommunikasjon fra jobben som ordfører også, tar de den kompetansen i bruk. Det gjør at jeg blir ekstra motivert i den jobben, at hele meg på en måte blir verdsatt.
Kristine EngerSå jeg tror ikke jeg skal redusere den jobben jeg har. Men den dagen jeg blir pensjonist, har jeg noe å fortsette med. Jeg kan holde på med dette resten av livet. Og det tenker jeg er kjempefint: når en har en så aktiv hobby og er hobbygründer, er det ikke noe som slutter. Det er noe en kan fortsette med så lenge en har helse til det.
«Du har ikke en business, du har en dyr hobby»
Hege ChristineHvis du skal si noen ord til den som nå sitter med det som ofte blir sagt: «nei, du har ikke en business, du har en dyr hobby». Den har vi alle hørt, mer enn én gang. Hva vil du si til dem som kjenner på akkurat den klumpen, at de burde vært mer suksessfulle i andres øyne?
Kristine EngerDet vil alltid være mer å gjøre. Det vil alltid være noen som tenker at du kunne vært enda mer proff. Men du er proff, som hobbygründer også. Du er proff på det du holder på med. Det gjelder å feire det en får gjort. Det trenger ikke være suksess, bare det en får gjort. Og så kan du selvfølgelig også feire det som blir suksess. Og ikke sammenligne deg med andre.
Kristine EngerHvis du har en hobby som gjør at du kan gjøre det du har lyst til, som kan finansiere kurs, interesser, bøker, ting som gjør deg enda bedre på akkurat det feltet du driver med, så er det bra. Det må ikke gå med et stort overskudd. Men jeg tenker, skal en ha en hobbyvirksomhet, så bør den ha litt overskudd, og en bør sette den sammen sånn at en gjør ting som også gir litt inntekter.
Kristine EngerSå det hender jeg tenker: skal jeg sette opp enda en sanketur nå, eller skal jeg la det være? Og så tenker jeg: jeg har jo lyst til å gå på noen av disse kursene, jeg har lyst til å kjøpe litt flere bøker. Da må jeg ha litt aktivitet. Så en må motivere seg selv litt til å gjøre ting som krever litt ekstra, for å få inn inntekter en igjen kan ha glede og nytte av, og som kan heve kompetansen i den nisjen og den virksomheten en har. Da setter jeg opp et par ekstra kurs, tar en ekstra tur, og så har jeg det jo veldig kjekt på de turene. Lystbetont er stikkordet mitt uansett. La det være lystbetont, og ikke sammenlign deg med andre, i hvert fall ikke fulltidsgründerne der ute.
Prosessen med Kagge: skjermet tid og forhåndssalg
Hege ChristineDet er veldig fint. Én ting til jeg har lyst til å gå inn på: Hva har du tatt med deg fra prosessen med Kagge, med skrivingen og lanseringen av boka? For vi snakker om en fulltidsjobb, vi snakker om Sankeliv, og du har et like begrenset antall timer i døgnet som alle andre. Og så kommer det noen inn fra sidelinja og sier: vi ønsker at du skal skrive en bok, som vi skal gi ut på forlaget.
Kristine EngerDet jeg bestemte meg for da, var at nå må jeg skjerme meg. Nå må jeg skjerme tid. Så da reiste jeg ut hit på hytta, alene, og jobbet der i helger. Jeg tok litt ekstra fri, og fikk jobbet skikkelig i fred og ro. Når du skal ha så store prosjekter, går det med litt ferie, litt ekstra avspaseringsdager og mye skjermet tid.
Kristine EngerOg det jeg lærte... det er bare så kjekt å jobbe med profesjonelle. Jeg lærte mye om å skrive, om hvordan jeg skrev. Det var ikke det at jeg var så langt unna, men jeg hadde noen ord og uttrykk, og det var litt måten. Så jeg hevet meg på kunnskapen om å skrive godt, fordi jeg fikk veldig gode tilbakemeldinger og justeringer på hvordan jeg skrev.
Kristine EngerOg så lærte jeg ganske mye om hvordan jeg skulle profilere boka og forhåndssalget. Der kunne jeg bruke mye av det jeg kunne fra før. Jeg hadde jo mine sosiale kanaler, jeg hadde e-postlista og sånt. Jeg hadde egentlig veldig mye å kjøre på med der, og det gjorde at jeg fikk et fantastisk godt forhåndssalg. Og jeg tjente bra med penger på det. For det er nemlig sånn at den bokhandelen som får forhåndssalget ditt, kan gi deg litt ekstra prosenter av salget hvis du selger over en viss sum. Her forleden fikk jeg en hyggelig mail fra Norli med beskjed om at det ble fem og et halvt tusen ekstra kroner på et godt forhåndssalg. Så det lønner seg.
Kristine EngerJeg lærte mye nytt, men samtidig så jeg at jeg virkelig kunne bruke kompetansen min på salg og markedsføring fullt ut, fra det jeg hadde gjort tidligere. Og nå ser jeg at det er viktig at jeg er ute i verden, at jeg er aktiv, at jeg har bokbad, turer og foredrag, akkurat som tidligere. Men nå har jeg boka med meg. Halvparten av dem som kommer på kursene eller turene mine nå, vil kjøpe boka. Og det er så fint, for da vet jeg at jeg får dem ordentlig i gang. Da har de vært og hørt på meg, og så har de boka i tillegg. Det gjør at jeg når ut og får folk i gang med å sanke.
Beredskapskapittelet
Hege ChristineJeg vet jo også at når et forlag kontakter deg for at du skal skrive bok, er det ikke sånn at du eier den prosessen hundre prosent. Du måtte forhandle litt. Og jeg vet at det ene kapittelet, det om beredskap, var noe du selv ønsket å ha fokus på.
Kristine EngerJeg spurte forlaget om de ville ha en egen bok om grønn og vill beredskap. For jeg tenkte: dette året er jo totalforsvarsåret, og det er veldig fokus på beredskap. Og ikke minst, i beredskapsbrosjyrene og informasjonen fra myndighetene mangler det akkurat den kunnskapen om hva vi kan sanke av spiselige ville planter. Vi skal liksom ha et lager hjemme med mye greier, sånn at vi klarer oss i en uke. Men hvis vi kan toppe det med det vi kan hente i naturen, har vi sikret oss enda bedre. Jeg brant, og brenner fremdeles, for det med grønn og vill beredskap.
Kristine EngerDet syntes forlaget ble litt smalt som egen bok, men jeg fikk lov til å ha et eget kapittel om det. Så det har jeg, og det er jeg veldig fornøyd med. Og jeg må si at forlaget ga meg veldig frie tøyler. Det de bestilte fra meg, var et testkapittel, en disposisjon og noen eksempelbilder som viste kvaliteten på bildene mine. Det var det jeg leverte da de tok den endelige beslutningen om å gå for boka. Og den disposisjonen jeg leverte, den er fulgt helt identisk. De endret ikke på noe, etter at vi først hadde hatt den praten om innretningen på boka. Så jeg har virkelig fått lov til å utforme boka 99 prosent som jeg ville ha den, innholdsmessig.
Ett råd til deg som sitter på en hobby
Hege ChristineFør vi runder av har jeg ett siste spørsmål til deg. Hva vil du si til den personen som akkurat nå sitter på en hobby? Det kan være sanking, det kan være noe helt annet. Hva er den ene tingen de skal gjøre for å ta det ett skritt videre?
Kristine EngerVær synlig. Gå ut og vær synlig. Vis hva du holder på med. Og gjør det enkelt. Ikke vær engstelig for at det ikke ser proft ut, at ting ikke er laget i Canva, at det ikke er fancy. Gjør det så enkelt som mulig, så autentisk som mulig, for det er det som faktisk funker. Da får du de følgerne som liker deg og det du holder på med.
Takk for praten
Hege ChristineDet høres ut som et veldig godt råd. Tusen takk, Kristine, for at du ville være med i The Edit. Jeg legger lenker til Sankeliv, sankebrevet og selvfølgelig boka i shownotes, så om du sitter og lytter nå, finner du alt du trenger der. Og følg gjerne Kristine på Instagram, det kan anbefales. Der deler hun ganske ufiltrert, og ad hoc.
Hege ChristineOg til deg som hører på: tusen takk for at du ble med på denne episoden. Om du likte den, blir jeg veldig glad om du abonnerer på The Edit, da får du ny episode rett inn i feeden hver tirsdag. Send gjerne en melding på Instagram, til meg eller til Kristine. Meg finner du som @hegechristine.no, og Kristine finner du som @sankeliv. Vi snakkes!
